Forskere har bekreftet eksistensen av magnetiske plasmabølger, kjent som Alvein bølger, i solens fotosfære. En studie publisert i tidsskriftet Naturstjernen, gir et nytt blikk på disse fantastiske bølgene, som først ble oppdaget av Nobelprisvinnende vitenskapsmann Hannes Alven i 1947.
Det enorme potensialet til disse bølgene ligger i deres evne til å bære energi og informasjon over svært lange avstander på grunn av deres magnetiske natur. Direkte deteksjon av disse bølgene i solens fotosfære, det laveste laget av solens atmosfære, er det første skrittet mot å utnytte egenskapene deres.
Evnen til Alfvén-bølger til å transportere energi er også av interesse i sol- og plasmaastrofysikk, da det kan bidra til å forklare den ekstreme oppvarmingen av solatmosfæren, et spørsmål som har vært uløst i over et århundre.
Også interessant: Forskere rekonstruerer den primære arkitekturen til solsystemet
Alfvén-bølger dannes når ladede partikler (ioner) oscillerer som respons på samspillet mellom magnetiske felt og elektriske strømmer. Inne i solatmosfæren, bunter av magnetiske felt, kjent som solmagnetiske fluksrør. Alfvén-bølger må imidlertid vises i en av to former i solmagnetiske fluksrør.
Til tross for tidligere påstander, har torsjonelle Alfvén-bølger aldri blitt direkte identifisert i solens fotosfære, selv i deres enkle form for symmetriske oscillasjoner av magnetrørets akse.
På emnet: Et stort gjennombrudd har blitt gjort i å konvertere solenergi til flytende drivstoff
I denne studien brukte forskerne høyoppløselige observasjoner av solatmosfæren tatt av European Space Agencys IBIS-termiske kamera (ESA) for å bevise eksistensen av asymmetriske torsjonsbølger, først spådd for nesten 50 år siden.
Forskerne fant også at disse bølgene kan brukes til å trekke ut enorme mengder energi fra solfotosfæren, noe som bekrefter potensialet til disse bølgene for et bredt spekter av forskning og industrielle applikasjoner.
Forskere håper å kunne dra nytte av de nye mulighetene som tilbys av nylig bestilte objekter som satellitten Solar Orbiter og det bakkebaserte solteleskopet DKIST, for å fortsette å undersøke relevansen til Alfvén-bølger og muligens videre avdekke Solens grunnleggende hemmeligheter.
Les også: