Forskere fra Stanford University presenterte et grensesnitt for å skrive tekst ved hjelp av tanke. Det fungerer flere ganger raskere enn analoger. Forskere har utviklet et nytt hjernedatasystem som lar brukeren kommunisere direkte med en datamaskin gjennom hjernen, og forestille seg hvordan han skriver individuelle ord. Dette nye grensesnittet lar deg kommunisere med en hastighet som er dobbelt så høy som et sett med andre enheter som jobber direkte med hjernen.
Forskere fra Stanford University utførte en studie på en 65 år gammel mann med en ryggmargsskade, i hvis kropp en elektrodematrise ble implantert. Forskere beskrev eksperimentet i tidsskriftet Nature. "Den viktigste nyheten i forskningen er den svært høye hastigheten," sa Cynthia Chestek, en biomedisinsk ingeniør fra University of Michigan som deltok i utviklingen. – Det er minst dobbelt så mye som i lignende enheter, derfor utvikling og kom inn i journalen Nature."
Forskerne la til at de har eksperimentert i årevis for å gjøre det mulig for folk å kommunisere direkte med en datamaskin ved å bruke bare tanker uten verbale kommandoer, håndbevegelser eller øyebevegelser. Slik teknologi tilbyr den eneste mulige kommunikasjonsmetoden for mennesker som ikke kan bevege seg på grunn av hjerneslag eller hjernestammesykdommer.
De mest vellykkede utviklingene fungerte slik at brukeren måtte forestille seg å flytte markøren på det numeriske tastaturet for å velge bokstaver. For tiden registrerer elektroder hjerneaktivitet, og maskinlæringsalgoritmer dechiffrerer mønstrene knyttet til disse tankene og oversetter dem til maskinskrevne ord. Det raskeste av de forrige skriveeksperimentene tillot folk å skrive omtrent 40 tegn (omtrent 8 ord) per minutt.
Stanford-forskere var i stand til å mer enn doble den hastigheten med et system som dekoder hjerneaktivitet knyttet til håndskrift. I det nye systemet forestiller en deltaker som har vært lam i rundt ti år håndbevegelsen han ville gjort for å skrive en setning.
Les også:
- Den menneskelige hjernen kobles først til en datamaskin via et trådløst nettverk
- Intel introduserte Loihi-prosessoren, som imiterer den menneskelige hjernen